Anonymous, 35 – Malmö, Sweden

Skam has changed my opinion about my childhood. Grew up in a relatively dysfunctional family with a dad who was bipolar and a mother with alcohol problems. Throughout my life, I have been “embarrassed” and hidden my childhood from others. Worried about someone entering the facade I built around me. Skam has given me a new start to life and a network of great friends so I’m so forever grateful ❤️ #alterlove

Nille, 34 – Norway

THANK YOU SKAM, for making me more openminded, for making me realize I actually had prejudices, even though I thought I didn`t. And for making me fight those, everyday. For believing in, and living after the notes on Evens and Nooras closet doors (“Alt er love” and “Everyone you meet is fighting a battle you know nothing about. Be kind. Always”). Thank you for Isak & Even, the best lovestory I`ve ever seen. Thank you for all the weight I lost during season 3 😉 And thank you for all the friends I`ve made in this fandom. This is the best tv-show I`ve ever seen.

Anonymous, 54 – Denmark

Er det muligt at takke SKAM Crew nok? Det kunstværk I har efterladt har gjort en kæmpe forskel for mig. Før var min hverdag trist, ensom og tom. For syg til at være blandt mennesker IRL. Så så Jeg SKAM, måtte dele med andre og fandt flere SKAM grupper jeg følger. Nu er jeg glad når jeg vågner. Se nu for jer Isak som vågner og leder efter mobilen😂 -er der mon skrevet nyt om SKAM?
Sæson 3 ramte mig så voldsomt at jeg måtte tegne mig ud af det. Tegne mig ud af min sorg, min skam. Og det er jeg evigt taknemmelig for. At få mig til at se skammen, og tilgive mig selv.
Jeg har en alder hvor man har oplevet en del. Men jeg havde ikke set og bearbejdet skammen, fandt jeg ud af.
Som halvtysk, med en tysk mor i DK i 60’erne, mødte vi had, jeg blev mobbet og holdt udenfor i min klasse. Gid jeg havde mødt en Isak der!
Jeg har haft en far hvor jeg kun fik kærlighed hvis jeg gjorde som han ville. Jeg har haft en skizofren kæreste som jeg måtte flygte fra for at overleve voldtægter og vold.
Jeg har mistet mit elskede job som lærer, efter en meget uheldig hjernerystelse, som gør at jeg ikke tåler mange indtryk. Det er en kæmpe sorg💔 Ved at følge jer på Hartvig Nissen❤️❤️❤️ kom der plaster på såret, og jeg har elsket jer som var i mine egne elever,-mine elever har jeg ofte elsket som var det mine egne, fordi jeg ingen selv har. Jeg vil fortsætte at tegne så godt jeg kan. Det giver mig en glæde for da er jeg tættere på SKAM.
Men det som også er det helt fantastisk er at jeg bruger SKAM og tegning som genoptræning af min skade. Jeg har lært at forstå norsk, så jeg nu kan se norsk tv uden undertekster og læse norske bøger. Min koncentration bliver målbar bedre. Og min hukommelse har godt af at se klip igen og igen! Så istedet for den negative spiral som jeg levede i før, så er jeg i en positiv opadgående spiral. Tænk om det lykkes mig en dag at rejse til Oslo?

Joyce Tirado, 14 – Lajas, Puerto Rico

Even if it is the 21st century it’s so hard to find a show with so much representation and with real life issues. Yet skam brings both of those, it’s very realistic and diversed, and I’m so thankful for it. It touched my heart a bunch of times in many ways, letting people know that there’s a second chance on everything, that there’s tolerant people of every race, religion, etc. It shows the best and the worse of the world, and how there’s always a solution. It’s just a show that I 10/10 recommend everyone should watch, it definetly changes lifes. Thank you skam♡

Anonymous – San Francisco, United States

I began watching Skam about a month before the 4th season began. A friend told me “watch this show so we can talk about it. I think you will be amazed by it.” So I looked for it online, and began watching… and I was more than amazed. I can’t find a word to say how it made me feel. For the first time, a show was taking a young girl’s feelings and world view seriously, with kindness and compassion. I have never seen a girl’s life treated like that in a television show. I thought I’d watch a few episodes that night, maybe two, but I ended up watching about 6 episodes. I was addicted. I watched season 1 – 3 in one week. So many of the characters affected me and I fell in love with most of them. I felt like they were my friends. I could relate to Sana so much, showing a tough exterior that is hard to maintain. I loved Chris and wanted so much to hang out with her, especially on my bad days. Most of all, I was so thankful that Julie Andem created Even. As someone who has suffered from clinical depression and anxiety, I was so thankful to see a character on television that suffered from mental illness and had similar fears to mine. Will anybody love me even though I have been sick? Will I ruin people’s lives because I hurt them when I’m depressed? Am I too damaged to be loved? Will people get tired of me and all my problems? Watching Even be loved by Isak and for Isak to tell him that he was not alone gave me so much hope! People will love you despite it all. I felt so much braver after watching Even live his life, he is so brave. So brave I often ask myself “what would Even do?” And Isak’s word: Life is NOW. I remind myself of that every day. Thank you Julie Andem, thank you to the wonderful actors, thank you to everyone that made this show possible. Tusen takk! ALT ER LOVE

Kristina – Finland

SKAM has made me to do a lot soul searching these recent months after I discovered Isak’s season in April. It resonates in me in many ways. I was super moved by Isak’s journey and most of all by his courage to follow his heart and overcome his fears of becoming who he really is. I’m in a kind of similar situation that he was, I cannot openly be what I am, at work and with 90% people I know. It’s just a another kind of closet, I can’t bring myself to tell people I was diagnosed with Asperger’s 5 years ago, in fear of loosing credibility at work or becoming just a weird autistic person in people’s eyes instead of a real, feeling, intelligent person that has more sides to her than that. I love it how casual SKAM is about Isak falling in love with a boy, it is only one side to him as a person, he’s more than the label GAY. I don’t want to be labeled either. I hope some day I’ll be confident and open about my diagnose and don’t need to hide it.
The line “det er bare du som kan føle det du føler” means a lot to me, since I was always told I’m too emotional and overreact and basically my feelings are somehow wrong. Guess it’s because of my hypersensitivity related to autism. So I learned to push my feelings aside, ignore and downplay them. But I think from now on, I’m going to try respect my feelings more and say fu*k you ( in my head at least :D) to anyone telling me what to feel or not. And by listening more to those feelings I become more me.
Also,thank you Dr. Skrulle! Her describing people as small islands and how words are the only bridges connecting those islands, it’s a great metaphor. I will try to keep that in mind, even if dealing with people is getting more exhausting as I get older and the basic instinct is to find myself a lonely island somewhere and stop talking for good.

Sorry if this was too dark or weird for anyone. SKAM has brought so many happy moments to me. Thank you Julie, Tarjei and Henrik, you will always have a special place in my heart.

Anonymous, 16 – Sweden

I’m so grateful that I found Skam. I had just cut off a few toxic friendships when I started watching the series.

Skam has given me strength, happiness and a belief that everything would be alright.
I’m so grateful for all the issues Julie has brought up during the series, and to have a character to relate to has been such an amazing help for me to get back up.
Because, just like Eva, I was pretty much alone; and I know that struggle of getting out of a toxic relationship so hard.

Especially the last season helped me and got me back on track. It started just when I was at the bottom and the feeling that I was not alone – that Sana was feeling the same thing got me back on top.

So thank you, from the bottom of my heart to all the cast and crew for this show, for all you’ve done and for all the memories we will carry.

Sara, 39 – Amsterdam, Netherlands

This show was truly amazing. You can relate to the characters so easily. The storyline and the characters and the visuals and music and the editing and the social media updates and the real time method and everything else was so well thought and it came together so perfectly on screen. Julie Andem is truly a genius. The actors also praise her a lot so it seems she really is doing her job pretty well. When I first got sucked into the Skam world I thought there must be something wrong with me. I’m 39 and I didn’t understand how I could be effected by a tv-show to such an extend that one day I was literally sweating and shivering: I could not wait for the next update. But then scrolling through the posts of Skam fandom-land I realized I’m not alone, We are not alone. Thank you Julie, thank you actors. We love all of you so much. I wish a very bright future to all of you. I especially admired Tarjei but really all actors were fantastic.
I know some people didn’t appreciate that the Sana season wasn’t entirely dedicated to Sana but there was some really serious and valid issues brought up there, – again I can totally relate to – I thought it was complete enough and then again all characters had to have a little mini-part just so that the whole show could be closed properly. (it was decided right before the Sana season that the show will not continue after so it makes sense)
Alt er love

Anonymous, 16 – Thailand

Skam has changed the way I view the world and made me feel happiness and hope in a way I haven’t for so long. I am not the same person that first started watching out of boredom; I have grown and learnt and improved through the powerful messages of each season. I have never felt so connected to characters, so engaged in a series, looked forward so much to each episode. The impact of Skam will never be forgotten. Thank you so much for everything, and the way such relevant topics in this present day are represented. Skam means so much to me, as well as to many others, and I am so glad to have been a part of this amazing fan base, and will forever continue to be. Alt er love<3

Christina, 42 – Denmark

Mit hoved er fyldt med alle mulige tanker om Skam og den rejse vi alle har været på. Men i mit hjerte står to ting stærkest, to ting som altid har betydet uendeligt meget for mig – smukke billeder og stemningsfuldt musik. Et smukt billede, der rummer stemninger, tanker og følelser, formidlet uden det talte ord! Musik, der rammer hjertet, musik, der sætter tanker og følelser i gang eller forstærker dem tifold!
Tusind tak for den magiske kombination af smukke billeder og perfekt musik, der for mig er Skams fineste trademark. Jeg har billeder brændt fast på nethinden og musik gemt i hjertet, der har fået mig til at føle, som aldrig før!
Af hjertet tak, Chris

Rim, 29 – Kolkata, India

It doesn’t happen too often that you come across something or someone that changes your life and nothing is the same anymore. I came across SKAM after season 2 was over and before season 3 started and since fall 2016 till now, had the time of my life. Although we are worlds apart and culturally so different, the struggle, love, and emotions these characters were feeling were so real. Fell in love when Isak and Even did, experienced the hurt with Sana, grew up with Eva and Noora, smiled with Vilde and Chris. God, every song, every message, everything is right up there if not perfect. And before you know Fridays are not Friday anymore and it’s Fredag and quoting every quote <3. I am so thankful to each and everyone who made this show happen and glad that I discovered it at the right time. SKAM will always be special no matter what comes. In another universe SKAM is still going on with Vilde, Even, Jonas or Chris as the main..Can we stay with you in here forever?

S., 19 – France

Skam made me realize about mental illness and how people with it are so much more than only their illness. It should never be a shame. It also made me meet awesome people, and it made me breathe and forget about my own problem. I still can’t believe it’s over, I will be forever thankful. Thank you Skam

Anonymous, 24 – Norway

Skam fikk meg til å føle meg mindre alene om å oppleve voldtekt. Selv om Noora heldigvis ikke ble voldtatt var det rørende å se hvordan hun snakket med vennene sine om det som skjedde mot henne. I tillegg var jeg sammen med en gutt som var bipolar en periode. Noe som var veldig vanskelig. Så takk Julie Andem og skam for at dere tok opp så viktige temaer jeg aldri har sett på tv før. Det som føltes mest stort for meg var å snakke med masse kompiser som så serien og forsto ting fra en jente sitt perspektiv. Når han ene fortalte at han gråt av å se hvor vondt Noora hadde det. Og at han faktisk ikke hadde forstått hvor tungt det kan være å være jente. TAKK<3

Carina, 44 – Stockholm, Sweden

Tack Skam, för en upplevelse som går utanpå allt jag varit med om tidigare. Som många andra upptäckte jag serien under säsong 3 och började följa i realtid på en gång. I det 9 dagar långa uppehållet (som var ren tortyr) plöjde jag säsong 1 och 2, vilket gjorde väntan på fortsättningen av säsong 3 lite mindre plågsam. Det var fantastiskt att få lära känna alla karaktärer från början, mitt i allt ihop. Jag slogs gång på gång av hur fantastiskt realistiskt skådespeleriet var från alla, men jag kan inte undgå att speciellt nämna Tarjei och Henrik, vars prestationer i Isaks säsong golvade mig fullständigt. I synnerhet Tarjei, som är helt överjordiskt bra. <3

Tack Skam, för en upplevelse jag aldrig kommer att glömma! Och TACK för att ni visade oss kärleken i dess absolut renaste form – den mellan Isak och Even.

TACK! <3

Nima, 22 – Germany

I didn’t have a typical high school experience. A lot of the drama that shapes people and that friends bond over went completely over my head. But watching Skam was like retrospectively inserting those formative experiences into my life (that’s so weird to say, but it’s true).

I have never been in love and I honestly thought it was a made-up concept. I thought couples were silly and I thought heartbreak was a lie. Now I can empathise with people who are in love and I believe that that helps me be more compassionate and understanding of them.

I have started to admit to myself that having feelings (negative as well as positive ones) is okay and that sometimes all it takes to help another person deal with their problems is an honest conversation and a show of support. Takk for alt, Skam.

Saffia, 23 – United Kingdom

When I started watching Skam in November, I thought it was just a cute little TV show that would be fun to watch in my spare time. I never thought it would have such a huge impact on my life. I’ve struggled with my sexuality for so long and I related so much to Isak, more than any other fictional character I’ve ever seen on TV. I saw so much of myself in him, it was almost scary. But seeing him conquering his fears and coming out to his friends, and seeing them accept him and the fact he experienced so little backlash was so refreshing. So often in TV, gay characters experience violence and homophobia. I know this happens in the real world too, but stories like Isak’s also happen: where people confront their fears, come out, and are widely accepted by their loved ones, and there life is better for coming out. For me, that was so comforting and reassuring and, luckily, has been the case for me. Skam helped me come out to my friends, and I was completely accepted by them. And being mentally ill, I saw so much of myself in Even, too, so the fact that he and Isak were happy and had each other meant so much to me. Other seasons of Skam were beautiful too – I especially loved season one – and this series taught me so much about love, happiness, friendship, acceptance and bravery. I don’t ever really get invested in TV shows and I have never been as invested in a show as I was with Skam. I just really didn’t expect this little Norwegian show to change my life as much as it did, but it has, and I am so grateful. I am a happier person for watching this show and seeing the characters’ stories, and I will always remember that. Thank you Julie, thank you Skam ❤️

Veera, 22 – Finland

Thank you SKAM for showing me, that friends are the most powerful thing and they love you endlessly, even if you screw things up sometimes. SKAM has made me realize that true love can be found in unexpected places, and it can be the guy who takes all the tissues in the toilet. For a long time I thought I’ll never find anyone, that I have no chance to find love and I’ll end up alone. And following SKAM, seeing all those wonderful people finding love not only in relationships but friendships too. SKAM has made me to trust myself, to understand things I didn’t know much earlier, like mental issues, living with depressed mom, or different religions. That despite all our different lives, we all fit in and we all can love each other over boundaries. And most of all, thank you SKAM for making me happy through all your texts, clips, instagram posts and pictures. Alt er Love.

Mum, 44 – Oslo, Norway

People need people and people need Skam. The world would be a better place if more people could experience Skam. I am forever grateful for this life changing series. I will respectfully enter the rest of my life, by never, ever treat ANYONE with prejudice ever again. You deserve the Nobel Peace Price, Julie Andem, Thank you ❤️

Anonymous – Denmark

Tak for et stykke kultur, der har ramt mig lige i hjertet ❤️ Tak for at sende budskaber, som bekræfter mig i, at mine værdier er rigtige. Det har givet mig et kæmpe selvværdsboost at vide, at jeg ikke er alene med de følelser. Tak fordi I har givet mig SKAMily. Jeg har aldrig følt mig så meget hjemme som jeg gør dér. Tak 🖤💛

Priyani Adhikari, 23 – Kolkata, India

Firstly I’m from India….. And in India people don’t understand what being gay, bisexual or Lesbian means. Maybe I am also one of them. But after watching SKAM I’m totally changed. People often tell that it’s wrong and two men shouldn’t be together and two women also shouldn’t be together. Now I feel like screaming on their faces… they are not hurting you so why care so much? And I also suggest my friend to watch SKAM.. to change their minds.. so thank you SKAM for helping me.

Marianne, 41 – Aarhus, Denmark

SKAM has shown me that all people have a story to tell, and that there is always a reason behind their actions. In the last three seasons I have been missing the previous main character in the beginning, thinking that I will not be able to “get into” the new story. And each time I have slowly been drawn into the new main character, until I could feel that person’s pain and insecurities, and wanting the best for them, as if I knew them in real life. The fact that everyone has a story to tell is an eye opener for me, and it has made me more aware when meeting people in my own life. Thank you to everyone behind SKAM – you have made the world a better place! <3

Elisabeth, 37 – Denmark

Jeg kom ind i dette Skam univers da sæson 2 startede, havde inden opdateret mig med sæson 1. Jeg blev med det samme benovet over disse unge mennesker og hvor oprigtigt de spiller, måden historien bliver fortalt på og det perfekte musikvalg, der understøtter de følelser, der er i de forskellige scener. Handlingen er virkelighedsnær, det er okay med en bums og man får følelsen af, at det her er virkelige mennesker, og ikke fiktive personer.

Jeg bliver igen 17 år, og kastet tilbage til en tid hvor teenager endorfinerne pumper rundt i kroppen, for jeg føler virkelig med karaktererne. Man kan relatere til noget i hver sæson, men særligt sæson 3 rørte mig på en hel speciel måde. Det samspil der var mellem Isak og Even er noget man sjælden ser leveret så intens, og af så unge mennesker.

Nu er Skam slut, og jeg sidder tilbage med en taknemmelighed over at have fået denne serie,
Alt er love ❤️

Sofia Arvidsson, 32 – Malmö, Sweden

Til SKAM crew og cast:
Takk för en fantastisk serie
Takk för alla nya perspektiv på livet ni gett mig
Takk för att ni skildrat psykisk ohälsa på ett så bra sätt
Takk för att ni visat världen både som den är och som den borde vara
Takk för att ni har skapat karaktärer som är mänskliga, med både positiva och negativa egenskaper.
Takk för att ni har utmanat fördomar jag inte ens visste att jag hade.
Takk för att ni tagit mig igenom stunder av ångest och mörker
Takk för att ni gett mig nya vänner över hela världen och en möjlighet att sprida min gatukonst
Jag sörjer att ni slutat men själv tänker jag fortsätta så länge jag har inspiration. Min verkliga hyllning finns på Instagram @arvidsson_sofia
❤❤❤ #takkforalt ❤❤❤

Anonymous, 33 – Sweden

Tack för att ni skapade SKAM! Jag började kolla som en verklighetsflykt när välden kändes svår, men istället gav det mig kraft att möta och leva i verkligheten som mitt bästa och sannaste jag.
Jag gillar inte serier så mycket, och följer inga serier själv, förutom Skam då, som står över allt annat som gjorts. Tack igen! <3
p.s. har också lärt mig norska när jag blivit del av “Skamdinavien” 😀

Frida, 18 – Sweden

Jag blev introducerad till Skam i mitten av säsong 3 av mina klasskompisar som snackade om Jonas fluffiga hår. Jag fastnade direkt och ville bara ha mer, såg allt som då fanns på 2 dagar och sen dess har jag varit obsessed.

Det bästa med allt är kosegruppa på Facebook och mina kompisar som älskar att diskutera och analysera allt som händer in i minsta lilla sak. Det är det jag behöver för att kunna ventilera och lätta på mitt hjärta när alla helt amazing scener och hjärtskärande sorgsna scener har utspelats. Jag älskar att serien utspelar sig i real-tid, det är så annorlunda och mer verklighetstroligt, vilket gör att jag relaterat mer till den är serien är någon annan serie och dessutom så gör det mig helt beroende (går in på bloggen minst 70 gånger per dag). Jag hade inte velat haft det på något annat sätt (älskar att jag är beroende).

Min bästa säsong tror jag är säsong 3, med Evak. Så fint, har inga ord. Det var då jag fann skam och det var då jag var fast. O Helga natt var ju bara helt jävla (ursäkta att jag svär) underbart och den finaste scenen i hela serien.

Som du (som läser detta) kanske förstått nu är att jag älskar Skam, men det finns saker som jag också kan känna mig frustrerad över (men det är väl så det ska vara? Världen är inte perfekt så därför kan inte Skam vara det heller), som t.ex att Chris(tina)s huvudanledning är att vara comic-relief, eller att vissa karaktärer inte har lyssnat på sina egna råd (t.ex. Isak) och sist men inte minst att P-Chris sista scen känns väldigt fånig och overklig. Men det är bara vad jag tycker och det finns säkert sina anledningar till varför Andem valde att utforma dem så.
Alla har sina brister och utan dem skulle vi då finnas?

Skam har lärt mig mycket och gett mig många tankeställare, vilket är helt underbart och jag vill bara tacka Julie och alla andra som gjorde denna serie möjlig. Ni har gjort mitt liv lite bättre, tack.

Alt er love ❤️

Natalie, 24 – Växjö, Sweden

I stumbled upon SKAM just as my boyfriend and I had broken up. He was my first relationship, and even though we loved each other, we decided it would be best for us to break up. I decided it was going to be for the best for me if I’d spend my next year focusing only on myself and what I wanted in life. Still, it hurt a lot to not be with the person I thought was the one I’d spend the rest of my life with. The one I’d imagined a future with.
A few days later, I found SKAM. I felt I could recognize myself and my ex in Eva and Jonas relationship in some ways. It was an amazing gift.
I love the honesty you’ve put in all the seasons. I love the characters, the realness, the truth in them. I’ve seen the impact it has had on a lot of people. You’ve truly created something amazing. I’m sad it’s over, but also grateful for what we’ve gotten, that it came into my life in such a perfect moment.
Thank you.

Luna, 15 – Copenhagen, Denmark

Kjære Skam cast og crew.
Denne siden er til dere.
Og dere får den fordi det
dere har givet oss de sidste to årerne, –
velter amerikanske presidenter i morgen.

Vi lever i en kaotisk verden, hvor det er vanskelig å skjønne reglerne- specielt for oss ungdommen.
Vi må konstant tænke over, hvorfor alle disse forskelligheterne er i verden.
For hvorfor er noen fattige,
og andre ikke?
Hvorfor må noen flykte,
mens andre er trygge?
Hvorfor blir folk spyttet på
på gaten?
Men vi har også vores egne problemer å kempe med.
Hvorfor passer hun ind i samfundet,
når jeg ikke gjør det?
Hvorfor liker jeg han,
når det er imot principperne mine?
Hvorfor liker jeg ikke jenter,
på samme måtte som gutta mine?
Hvorfor passer min ene kultur,
ikke sammen med min annen?
Hvorfor føler jeg meg alene med problemerne mine,
når jeg vet, at andre har det mye værre end meg?
Det er ikke rart at folk giver opp,
at vi slutter å tro på det gode,
at vi slutter å tro på oss selv.

Men tusen takk
for alt det dere har gjort, Skam cast og crew.
Fordi selv om det noen ganger kan føles sånn, står ingen alene.
Dere har gennem SKAM vist oss akkurat dette.
Dere har vist oss, at selv når alt virker håpløst, er det helt OK.
Dere har vist oss, at vi skal tro på hverandre og oss selv.
Dere har vist os den virkelige sanheten om oss.
Dere har vist oss alt.
Hver og en av dere, er en viktig del av hele serien.
Det dere har gjort de siste to årerne,har haft en kjempestor effekt for utrolig mange av oss rundt i hele verdenen.
Effekten av denne serien vil altid være her. Et sted i kaoset.
Om hundrede år har vi kanskje hundretussen nye serier, men SKAM vil i uendelig tid ha en helt speciel plads i hjerterne vores.

Vi er veldig lei os av å SKAM er slutt nå, men vi har nydt hvert et klip, hver en chat, og hver en beslutning dere har taget omkring hvordan serien skulle forløbe, og vi ville aldrig ha været foruden alt dette.

Frykt sprer seg
Det gjør heldigvis kjærlighet òg.

Takk for alt ❤️

Morten Brøndum-Sten, 50 – Copenhagen, Denmark

Jeg har fravalgt anonymiteten i dette opslag, da jeg med SKAM og en pragtfuld norsk glose har lært at intet længere er “kleint”. Men man må altså lige synke ekstra gang, rette mig op og gentage det nogle gange for mig selv, når man som jeg er en midaldrende mand med en stor begejstring for en tv-serie med teenagers som målgruppe, og samtidig med en dyb betagelse af en 18-årig fyr! Hele SKAM har været fantastisk, men S3 fangede mig ind i edderkoppespindet som et lidt halvsløvt insekt, der nu kun kunne sidde og vente på at blive fortæret. Selve S3 var som et følelsesmæssigt deja vu til ungdommens skam, rædsel og små øjeblikke af flygtig selvforståelse. Alt dette portrætteret af især Tarjei Sandvik Moe, der har været og er en sand åbenbaring af skuespillertalent. Han har gjort det umulige, fremstillet Isak med en karaktermæssig autoritet og fuldkommen indlevelse, der burde være helt umulig for et så ungt menneske som TSM. Ikke kun jeg, tror jeg, men talrige andre, er blevet betaget af det lysende talent, den vibrerende følsomme spillestil, den åbenlyse ungdommelige sødme. Derfor vil SKAM altid for mig være, “drengen der kan græde med én tåre”! Julie Andem og Tarjei Sandvik Moe har på magisk vis formidlet, hvordan det har været og er at vokse op som homo, men har så sandelig også givet os alle et håb om, hvordan det kan blive at leve som homo, i kærlighed, med kærlighed!

Rune Sæbønes, 53 – Sæby, Norway

Artikel fra
Då kiloa forsvann, kom lysta attende. Men det var NRK-serien «Skam» som gav Rune Sæbønes (53) mot til å bryte opp skapdøra.

Det er den 21. desember, klokka er 21.21, og Rune Sæbønes har bestemt seg. Han har sett ungdoms­serien «Skam» om kjærastane Isak og Even og veit at han ikkje kan halde fram med å leve på ei løgn. Den erfarne lokal­avisredaktøren i Ørsta legg ut eit bilete av seg sjølv på Facebook med klokkeslett og dato. «Eg er Rune (53), og er, okay, homo», proklamerer han i statusfeltet.

Eit tastetrykk, og alt er forandra. Eller? Rune Sæbønes var redd for bygdedyrets ulme blikk bak gardinene, men fann raskt ut at frykta på innsida ikkje stod i forhold til det som møtte han då han kom ut av skapet rett før jul. Tidene har endra seg. Bygda er ikkje det ho eingong var.

Men lat oss spole attende 30 år. Rune Sæbønes (18) er i militæret. Det er her det skjer, den første forelskinga. Dei intense kjenslene. Ein ting var han sikker på, desse kjenslene måtte han halde for seg sjølv. Alt han torde, var å sjå på, på avstand.

– Korleis var det å bli forelska den gongen? 

– Det var nesten som desperasjon, ikkje sant? Men så visste du kvar du var hen. Det var i 1982, ei heilt anna tid, fortel Rune Sæbønes som tek imot Klassekampen i heimbygda Sæbø i Ørsta.


Forelskinga måtte gøymast og gløymast. Sæbønes reiste heim til Sæbø etter førstegongstenesta og vart etter kvart journalist i avisa Møre-Nytt. Snart byrja også kiloa å strøyme på. Han trur sjølv at overvekta kom som ein konsekvens av kjenslene som måtte gøymast bort. Og det fungerte.

– Med kiloa forsvann kjenslene og lystene. Slik er det ikkje for alle, men slik var det for meg. Eg kan ikkje seie at eg har levd eit dobbelliv, for i alle desse åra med overvekt så tenkte eg ikkje på seksualiteten min i det heile, fortel han.

Han har alltid levd åleine, og heldt seg oppteken med lokaljournalistikken, litteraturen og fotballen. Engelsk fotball på fjernsyn, sjølv kor ulideleg forelskinga i klubben Liverpool tidvis kan vere.

Han har vore redaktør i Møre-Nytt i ni år. No gir han seg snart, styret ønskjer seg ein leiar som skal vere både redaktør og administrerande direktør – ein såkalla publisher. Det er ikkje for Sæbønes.

Økonomistyring kan nokon andre gjere betre, seier han. Det er journalistikken som er hans hjartebarn, så no let han andre ta over roret og blir sjølv journalist på fulltid igjen. I same avis, sjølvsagt.


For eit par år bestemte Sæbønes seg for å ta grep. Vekta måtte ned. Inspirasjonen fekk han frå ein kollega som inviterte han med på segltur over Atlanterhavet. Det var for spanande å takke nei, men ein slik seglas er ingen lett match for ein altfor stor mann. Han måtte opp av godstolen og ut i naturen: den ville sunnmørsnaturen, som han har budd midt i, men ikkje sett før dei siste par åra. Frå godstolen heime ser han fjorden og stupbratte fjell.

– Folk har kome på besøk her, veit du, og sagt «herregud for ei utsikt». Sjølv har eg vore likegyldig og tenkt at eg berre ser rett inn i fjellveggen her eg sit.

Etter kvart vart turane i naturen obligatoriske, og badevekta peika nedover. Både ein og to seglasar kunne gjennomførast, og Sæbønes bestemte seg for å halde oppe aktivitetsnivået. Kroppen vart friskare. Men sinnet vart mørkare.

– Alle sa til meg at dersom eg gjekk ned i vekt, ville humøret bli så mykje betre. Slik var det ikkje for meg, for så snart kroppen byrja å fungere att, så kom alt eg hadde fortrengt attende til meg. Alt vart berre mørkare og mørkare og tyngre og tyngre, fortel Sæbønes.

Han prøvde å halde maska. At tungsinnet kanskje kunne ha med legning å gjere, hadde han i bak­hovudet. Men det var ikkje før tredje sesong av «Skam» dukka opp på skjermen, at han måtte konfrontere det han hadde skjult for alle, inkludert seg sjølv.

– «Skam» var som å få ein knyttneve i trynet. For det var så jævlig bra.

– Trur du serien kunne blitt laga i 1982, då du var i militæret?

– Nei, det trur eg ikkje. Ein laga mykje bra i 1982, men ikkje med eit slikt tema. Kjærleik har alltid vore eit tema i filmar og tv-seriar, men dette med homofil kjærleik har det vore mindre av. «Skam» speglar den tida serien har blitt laga i. Alt i serien var så ærleg og sjølvsagt, nesten tilforlateleg, seier han.

Etter å ha sett «Skam» har Sæbønes bestemt seg for å leve åpent. Han varsla først vener og familie, og oppdaterte Facebook-profilen sin. Så fekk det gå som det ville gå, tenkte han. Responsen var enorm.

– All støtta frå lokalsamfunnet er meir enn eg nokon sinne hadde forventa. Du går rundt og gruer deg, ikkje sant, og så får du berre positive tilbakemeldingar. Det har vore fantastisk.


Kvifor har den folkekjære lokalavisredaktøren blitt verande i skapet alle desse åra? Haldningane til homofili som Rune Sæbønes aldri fekk forklart i klartekst, men som han kjende på kroppen då han var i førstegongstenesta, spegla haldningane i storsamfunnet. Åttitalet var prega av frykt for hiv og aids, ein epidemi som folk særleg knytte til homofile. Sæbønes bidrog sjølv til å hausse opp frykta, meiner han.

– Folk var livredde. Og eg skreiv sjølv artiklar om helsevesenet her lokalt som budde seg på hiv- og aidsepidemien. Alt var veldig fryktbasert.

– Visste du om nokon på din eigen alder som var opne homofile?

– Nei, det gjorde eg ikkje. Når eg tenkjer tilbake til vidaregåande skule til dømes, og åra etter, eg kan ikkje kome på at her var folk som var opent homofile. Sånn var det kanskje på bygda. For etter kvart vart eg klar over at det fans dei som hadde reist til Oslo og stod fram der.


Når du kjem køyrande frå Ørsta sentrum og inn til Sæbø, er kyrkja det første du ser. Stor og kvit med grøne lister stikk ho seg ut i land­skapet og speglar Sunnmørs­alpane i bakgrunnen. Ho står der som eit teikn på kvar du er komen: På Søre Sunnmøre er kyrkja framleis i vigør, og prestane frå nordvest reiste nyleg på kyrkjemøtet og tapte kampen mot den kjønnsnøytrale vigselsliturgien. Her er dei liberale prestane ein minoritet. Men ting er i endring.

Rune Sæbønes har hatt samtalar, ikkje berre med ein prest, det har vore fleire. Og kanskje er ikkje alle prestane like skråsikre når sakristidøra lukkar seg bak dei. Sæbønes har inntrykk av at mange er meir tvisynte under fire auge. Han er ikkje bitter for det. Han trur det går rett veg, sjølv om det går seint.

– Eg trur ikkje det lenger er så stor skilnad mellom bygd og by på dette området. Det er fleire som no står fram som homofile på bygdene, også her i Ørsta. Det er gledeleg å sjå at unge folk kjem ut av skapet, utan å flytte. Det er viktig at dei blir verande.

– Kva trur du endringa kjem av?

– Internett har gitt oss tilgang på så mykje meir informasjon, uansett kvar vi bur. Vi er nærare kvarandre, nærare utlandet og nærare verda.


Etter at Rune Sæbønes kom ut av skapet, har han vorte lettare til sinns. Livet går sin gang som før, med arbeid, turar, bøker og fotball på tv. Men alt er til det betre, slår han fast, når du ikkje må skjule sider ved deg sjølv for omverda. Identiteten er meir på plass no, seier han.

– Identitet er så mykje: Språket ditt, kjønnet ditt, kvar du bur og di legning. Legning og seksualitet er ein del av identiteten, og det blir feil å gøyme det vekk.

– Kor viktig trur du openheit og mangfald er for norske distrikt?

– Viktig, og norske distrikt er allereie opne. I USA såg vi at Donald Trump fekk mange av stemmene sine frå distrikta, men det er fordomsfullt å tenkje seg dei same konfliktlinjene her. Politiske forskjellar mellom by og land vil det alltid vere, for det handlar om ståstaden din, dagleglivet ditt, kva som er viktig for deg. Og kva som er viktig for ein som bur på bygda, er kanskje ikkje så viktig for ein som bur i byen. Men når det kjem til det mellommenneskelege, som seksualitet og legning, er ikkje forskjellane så store lengre.

– Så du skal ikkje flytte til Oslo no?

– Nei, eg blir her.

Even L. A., 24 – Sweden

SKAM entered my life last year when I was struggling with life and back then I never thought that the show would come to change my entire life. I suffer from bipolar disorder and last year it started to affect my life to a point where I could barely do anything. Due to a major incident, I lost all of my close friends except for two, was publically outed online, had a lot of issues with my family, and ended up in the hospital, almost close to disappearing forever.

Entering a period of depression, I found myself unable to focus on anything good, spent the majority of each week on my couch, sleeping or listening to music. I was barely able to manage my exams at the university, attend my psychologist sessions or work at all. During this time, I watched a lot of movies and tv series in order to keep myself occupied, and by then when I had nothing to watch, a friend introduced SKAM to me. At first when watching the first season and the second, I just thought that it would be a random series that I liked just for the moment but then I watched season 3 and everything changed.

Seeing Henrik Holm playing a character with the same issues as I have, in a way that made it so reliable and emotional affected me in a way that a show or a character has never affected me before. Also seeing the love of two teenagers in the most amazing way possible on the screen made me able to stand up for myself, come out “of the closet” to my family and keep fighting no matter what. SKAM motivated me to not give up, and give everything a final chance in order to get better.

Today, I have one year left of studying, passed all my exams, have loads of friends, a managable contact with my family and have been free from self harm for weeks which in my case is a huge success. SKAM and its numerous seasons, especially season 3 (O Helga Natt!) saved my life and gave me a chance to keep fighting.

Thank you, Henrik Holm for your acting. Thank you, Julie Andem for SKAM, for everything!

Alex Loonin, 28 – Malmö, Sweden

Det är så genialt gjort. Så vackert, modigt, gediget, intuitivt, helhjärtat, lekfullt, smart och kärleksfullt skapat. Tack för ALLT. Alla medverkande, alla som på något sätt bidragit till det som är SKAM. Tack till oss fans, vår kreativitet och vår hunger. Tack till Julie för din generositet och skicklighet. Jag är så otroligt glad för att jag fått uppleva det här. <3

Anonymous, 39 – Stockholm, Sweden

I found skam by x-mas when SVT released the 2:nd season and went through it in a weekend. Husband, kids, kleening, everything was on hold until I was through the seasons. Then a few days later season 3 was released. I was through it 24 hours! (The first time, after that I have ree-seen all seasons a million times)

Skam has given me my teenyears back for a second time! I Love the characters, I Love the stories, I hate when they are in pain, and hurt when they are hurting. All is black and white again as it was in your teens. The grey areas of life that comes with age gives me a deeper understanding of the series and Omg the work, the details, the characters WOW!

Julie Andem and all her crew, what you have done here is amazing! All from reasearch to casting is nothing but perfection! You have given us pain, understanding, love, friendship but most of all acceptance!

A million thank you from a big fan in Sweden! Allt er love!