Elina, 19 – Finland

I’m so grateful for this series. It’s been life changing for me. I’ve become so much more comfortable with myself and my sexuality; S3 will always have a special place in my heart. Skam has taught me many lessons about the world, Norwegian culture, islam, feminism… I’ve learned so much. It’s been a wonderful journey with wonderful people and it has also brought me and some of my friends much closer together. It’s sad the journey is now over, but I’m grateful I was part of all this. Thank you – alt er love. <3

Camilla, 46 – Oslo, Norway

Takk til alle som har bidratt til å lage Skam! For en fantastisk serie, med respekt i bånn, masse lag og varme. Det var en fin reise gjennom nesten to år.
Jeg har fått anledning til å gjenoppleve, føle intenst og sterkt, kjenne meg igjen og identifisere meg så med mange av karakterene, få reflektere med med-Skammere, bli utfordret, – jeg har i det hele tatt lært masse og faktisk så føler jeg at jeg har blitt et bedre menneske. Ikke minst har jeg fått et slags trøkk, via Isak, på å ta vare på meg selv for å bli i bedre stand til å “leve ekte”. Livet er NÅ, traff meg rett i sjel og hjerte. Livet er virkelig kort, og hvis man lar det passere og bare overlever i stedet for å trives, så er man ikke tro til seg selv. Og jeg trodde jeg skulle klare å tak i eget i høst. Bryte ut av et forhold med en mann jeg er veldig glad i, men som dessverre ikke er bra for meg og som drar meg ned, gjør meg liten og sliten. Men jeg prøver enda. Snart vil jeg finne styrke til det dog. Skam-verden har uansett bidratt og vekket meg på et vis. Det vil ta tid, men jeg vil komme dit. Det er jeg sikker på. Jeg gleder meg.

 

Gro, 36 – Trondheim, Norway

Som bipolar selv, tenkte jeg gjennom sesong 3 at Even også kunne ha sykdommen. Alt det triste jeg så i øynene hans, hint om angst i samtalene med Isak, men også det flakkende ved han, jeg kjente igjen følelsen av å ha litt for mange tanker å holde styr på, for mye å prosessere, tankerekker som springer ut av kontroll. Det å måtte holde alt inne i seg for å passe inn.

Jeg lever et normalt liv med min diagnose, men veien hit har vært beinhard. Å følge Even har slått pusten ut av meg. Prosessen fram til her jeg er i dag har kommet fram i bevisstheten min igjen, og jeg tenker mye på alle Even’ene der ute. Det de må igjennom før de lærer seg å takle sykdommen.

For mange var den mest sjokkerende scenen da Even fikk en manisk episode, leide en suite på Oslo Plaza og vandra naken rundt i gatene. For meg var det en forløsning, en bekreftelse. Even har en sykdom; en ubalanse i noen kjemikalier i hjernen. Det vanskeligste med sesong 3 for meg var å se øynene til Even som spør så intenst “kan jeg få lov til å åpne meg for deg uten å miste deg?”. “Du kan ikke unnslippe tankene dine”, sier Even. Det er sånn det er. Jeg har lært å leve med tankene, men de er der. Jeg har klart å leve med følelser som ikke kjennes helt “ekte”. Kaos. Som en rus.

Nå har jeg sett meg selv i en karakter i en TV-serie. Sett smerten, fortvilelsen, beruselsen, spontaniteten, perfekt portrettert av Henrik Holm, i en karakter skapt av geniale Julie Andem. Jeg har også sett diagnosen bli analysert, romantisert og krisemaksimert på sosiale medier. Jeg er veldig glad for at diagnosen får fokus, og at Julie Andem har satt i gang tankeprosesser og diskusjoner mellom folk. Det er et stort steg i retning avmystifisering av bipolar lidelse. Even har vist meg ting jeg lenge har fortrengt.

Jeg har vært åpen om diagnosen min i mange år, men det var en porsjon skam igjen. Det var viktig for meg å være normal. Å ikke være en byrde. Takk til Julie Andem for å ha låst meg opp. Nå er skammen borte. Jeg lever ekte.

 

 

Anonymous, 19 – Sweden

Jag har under de senaste åren kämpat med att våga vara troende. Det är inte så himla enkelt när min familj inte är det, mina vänner inte är det, mina lärare inte är det och det verkar som att hela det svenska samhället är överens om att tro är något förlegat som bara dumma människor (och möjligen även invandrare, av någon anledning) kan få syssla med. Du blir inte tagen på allvar som troende. Inte i klassrummet, inte i matsalen och inte vid middagsbordet. För religion, det är något som “de andra” håller på med. De inte har något annat val, eller inte har förstått hur världen egentligen fungerar.

Jag är så otroligt tacksam för att Sana fick en egen säsong. Det har betytt så mycket för mig. Jag kan se mig själv i henne, särskilt i de scener där hon ler när hon förklarar sin tro. Eller där vi får besöka hennes heligaste stund: bönen. Trots att jag själv inte är just muslim, så har Sanas säsong inspirerat mig på ett så fantastiskt viktigt sätt. När jag har blivit trött på att känna mig utanför, så har jag kunnat hämta energi och mod från henne, och insikten om att jag inte är själv. Tack, SKAM, för att ni försåg mig och så många andra ungdomar med en bild av en ung troende som inte är manipulerad av sin familj eller församling, inte tvingats till sin tro, inte accepterar omoraliska arv som religionen för med sig, och inte framställs som galen. Tack för att inte jag blev “en av de andra”, just denna gång.

Anonymous, 47 – Denmark

SKAM has given me the courage to look on my own shames and not feeling so lonely doing it. It has made me look at the girls with hijab with more love and it made me want to be a 17 year old boy and gay. And it made me spread more love ❤️ Thank you.

Anonymous – Norway

Takk for at dere har skapt en helt spesiell serie. En symfoni av gode historier, viktige budskap, morsomme detaljer- musikk som passer perfekt til scenene- eminent arbeid både foran og bak kamera. Hver sesong har sin særegne kvalitet. Sesong 3 er den som har gjort mest solid inntrykk på meg personlig. Selv om jeg er en heterofil voksen kvinne kan jeg relatere sterkt til Even og Isak og deres kjærlighetshistorie. Jeg har ikke sett forelskelse bli portrettert på en så hudløs måte tidligere. Jeg føler virkelig det de føler. Kjærlighetscenen på hotellet i episode 8 er den vakreste kjærlighetscene jeg noen gang har sett på film. Som Isak har jeg opplevd den store euforiske kjærligheten -og så brutalt mistet den jeg elsker. Som Even har jeg som ung vært gjennom et psykisk sammenbrudd. Jeg har kjent på redselen for å få tilbakefall. Jeg har kjent på den lammende frykten for å bli dømt av andre dersom de visste om sykdommen min. Jeg kjenner den fortsatt. Jeg har kjent på angsten for at den du elsker vil avvise deg om han kjente til fortiden din. Frykten for å bli forvist til det mørkeste mørke gjør noe med deg. Den kan få deg til å flykte fra kjærligheten og det gode i livet ditt. Den kan få deg til å gjøre akkurat de handlingene du ikke skulle gjøre- få deg til å blamere deg selv- selv om det var det du fryktet mest. Den etterlater deg med følelsen av å være helt alene og maktesløs. At det er bare du og tankene dine i uendelig tid. Jeg elsker at Isak gir Even en ny sjanse og viser ham at han er verdt å elske. Jeg elsker at SKAM viser oss at Even er så mye mer enn sykdommen sin.

Lisa – Uppsala, Sweden

Hur ska jag börja det här? Med hur Eva kröp in under kläderna på mig, kanske: hur jag plötsligt kom ihåg hur det var att vara sjutton år och ikke vite en dritt om var jag hörde hemma? Eller med säsong Evak, som fick mig att minnas hur det var att vara Emma (på ekte, och det gjorde ont!) och som på samma gång fick mig att vara kär i Isak och vara Isak? Vad gör man med så många känslor? Julie Andem, Mari Magnus & crew, låt mig bara ödmjukt tacka er: för det ni visat oss, det ni låtit oss ana, och allt däremellan. Tusen tack för en jävla resa, ett vidunderligt arbete, och för insikten att allt (precis allt!) er love ❤❤❤❤❤

Miriam, 37 – Denmark

Jeg ved ikke helt hvor jeg skal begynde …. jeg har læst så mange fine ord om SKAM den sidste tid og vil gerne også selv sende en tak og prøve at fortælle hvorfor SKAM har rørt mig så meget… jeg er fuldstændig SKAMbidt, en Skampa loompa….! En 37årig kvinde, gift på 10.år og mor til 3 dejlige drenge….
jeg har været sygemeldt fra jeg var 34 -37 år… med kraftig stressbelastning grundet nogle private udfordringer… som førte til depression og kortvarigt møde med angstanfald.
Jeg har lukket mig selv så meget inde og væk fra mine følelser. Først for ikke at knække, jeg skulle være stærk! Og bagefter da jeg VAR knækket, gjorde jeg alt for ikke at knække igen, så endnu engang lukkede jeg så meget af som jeg kunne. Der kom SKAM ind i billedet; SKAM har åbnet mit sind og lavet en direkte strøm ind til mine følelser! Første gang jeg så SKAM i slut december 2016 var jeg nærmest klar til indlæggelse… Især sæson 1 og 2 ramte mig og jeg følte ALT som Eva og Noora følte, det var hårdt! Men her et halvt år efter, kan jeg se at SKAM har “vækket” mig og givet mig kontakt til mig selv og mine følelser. Jeg har fundet mig selv… og mine tanker om at jeg har spildt år af mit liv og at tiden bare glider mellem fingrene på mig…. livet er nu! Mennesker trenger mennesker!
Selv mine angst anfald kan relateres til SKAM: Frykt sprer sig, men det gjør heldigvis kjærlighet og! Jeg har fundet endnu mere kærlighed til min mand, mig selv og livet!
Livet er ikke ved at slutte – jeg er stadig UNG! Så ung som jeg nogensinde vil være igen… jeg har søgt ind på universitetet og skal læse en kandidat!
SKAM er følelser og genkendelse, glæde, sorg, komik og sammenhold! SKAM har åbnet mine øjne og mit hjerte.
Tak for SKAM❤️

Eva, 52 – Norway

Guru Andem har laget stor kunst – med mening!
TUSEN takk til alle som har vært med på å lage dette parallelle universet, der vi vanlig dødelige har kunnet kjenne oss igjen og føle det vi føler.
SKAM er laget så fantastisk at jeg har VÆRT alle hovedpersonene.
Sesong 1. Jeg heter også Eva og flyttet mye i min barndom. Så jeg gjenkjenner så absolutt det å være på alerten og prøve å passe inn. Takk til Lisa som portretterte Eva så vidunderlig.
Sesong 2 var Noora den badass-girl som jeg prøvde å være, men som jeg aldri rakk til anklene! Jeg var også med fuckboys og ble utnytta – og da Noora tok rotta på Nico jubla jeg. Da gjorde liksom Noora opp for det jeg burde ha gjort for lenge siden. Takk til Josefine som spilte så utrolig godt og gjenkjennende.
Sesong 3 må være århundrets kjærlighetshistorie! Jeg ble en 17 år gammel homofil gutt i skapet, selv om jeg IRL er 52-årig gift CIS-dame med tre barn. Det å formidle så store følelser og så mye usikkerhet er utrolig godt gjort. O helga natt ga meg en ut av kroppen-religiøs opplevelse! Jeg har selv hatt depresjon, og jeg var hellig overbevist om at Even (i alle fall ville forsøke å) ta livet sitt! Jeg formelig sprang sammen med Isak og ropte og skreik. Da “Du er ikke alene”-replikken kom, brast alle sluser! Så vakkert! Så viktig! Og for en lettelse at Even ikke gjorde noe dumt! Venninna mi sin lillebror takla ikke å oppdage at han var homofil og han tok livet sitt. Bjørn Erik skulle ha hatt SKAM på sin tid – og om mulig tatt en annen avgjørelse. https://www.youtube.com/watch?v=pRyjmiOJ_ic
Takk til Andem for å tørre å ta tak i vanskelige ting – og å gjøre dem på en så vakker, sart og empatisk måte. Jeg er sikker på at dere redder mange. Tusen takk til Tarjei for en vanvittig god prestasjon.
Sesong 4, der alt avrundes var jeg også hekta på. Bestevenninna mi er muslim og jeg er humanist. Det GÅR bra! SKAM har vist meg speilet når jeg tror jeg ikke har fordommer. Takk til Iman for Sana, du er supertøff!
TAKK!
Alt er love <3

Andrés, 20 – Argentina

When I found out about Skam I watched the first 3 seasons in one night. I knew about Evak and I enjoyed the Eva’s and Noora’s seasons but what I really wanted to see was Evak’s story. Because, like every person who is not straight,or white, or just is not what is considered to be the norm, I am hungry for stories to feel connected with. After that night I had a long trip and in the car I couldn’t stop thinking about Evak, and how I wished I had these characters and stories when I was a teenager. Because although in terms of representation there’s a belief that the media has advanced, we still need honest and complex stories like the ones in the show.
Skam has filled me with joy and hope. Now it’s 3am and I can’t sleep and I’m writing this; feeling happy because this show exists and is available to every kid and teenager who feel like I felt when I was younger, and sometimes like I still feel

Az, 17 – United States

In the past couple of years, my anxiety has gotten a lot worse and sometimes everything piles up and gets way too overwhelming. In season 3, seeing the portrayal of mental illness and the love along with it, really has helped during the bad moments. Especially the idea of taking things minute by minute and never being alone. Every time I start to panic about the weight of the future, I remind my myself to take it minute by minute and day by day. Thank you from the bottom of my heart SKAM. Du er ikke alene.

Lily, 17 – United States

How I feel has never been easy to share with anyone, and it gets awful lonely at times. Skam has shown me that showing your emotions isn’t a bad thing and neither is asking people for help. Feelings are nothing to be ashamed of and a person isn’t weak for showing them. Now when I feel like my life is too messy to handle, I will remember that it is okay to depend on others and I don’t have to carry the weight of the world on my shoulders alone.

Ivana,18 – Serbia

SKAM made me realize something, who am I, I, with social anxiety watched a lot of shows because, free time, a lot of it, but this one just blew my mind and I connected to it so much in a way no other show/thing made me feel. I fell for almost every actor a bit cause I realized something, ”Everyone you meet is fighting a battle you know nothing about, Be kind. Always” means a lot, that hit me like a trainwreck and it has carved in my mind and it’s kind of a motto. Such an exceptional show, It has taught me we are all different and just because of that we don’t need to fear, talk shit about anyone because we barely know them, or their story, and we don’t need to reject others, and that we are not alone, and no matter what I’m struggling with I can talk to someone, anyone, and that nobody is alone, and nobody needs to go through a struggle alone, we can all help each other, and that we need to be better as persons. And there will be rain and pain, but there will also be good, happy times. And if we make a mistake, we are human, and we have good intentions. Sorry for text/story being all over the place and for, probably bad English, I probably have a mistake somewhere. The show kinda opened my mind, expanded it even more. And I love this idea of sharing our story, the show merged a lot of different persons, it’s cool to know that in the another place in universe someone is watching, and the show is maybe in some kind away helping them, maybe to come out, maybe to realize they are not alone, to fight for what they want, and maybe become a better person. It has taught me ‘Alt er love’ and ‘Du er ikke alene’

Bryana, 17 – Grand Rapids, United States

As an American, I feel that the t.v shows we have access to do not truly and realisticly reflect the lives of teenagers and the problems associated with growing up.
I discovered Skam halfway through season 3 from a post I saw on Tumblr. There were so many posts about the show that I just had to join in. So I researched the show and found subtitled videos and translated texts and began to watch it.
I learned so much about myself and others from season 1 and I was amazed at the realness of the stories that were being told. I could relate.
Season 2 taught me about the power of words and raised attention to eating disorders (even if it was brief). I learned about friendship, true friendship, and I even learned about relationships.
Season 3 was entirely different. I learned things, but I also could relate to the feelings being portrayed through the characters. I was amazed the show was raising awareness toward mental illness and homophobia. I learned about love and religion, and most importantly, not to be afraid to be who I am.
Season 4, the first season I experienced in real time, was perhaps the most eye opening of all. I truly learned about hate and fear and religion and stereotypes. I was able to learn more from a t.v show than I could have ever learned in school.
Skam has opened me up to a whole new world of love and acceptance. Even though the show has ended, the lessons learned will continue to follow me throughout my life.
Takk for alt Skam. Alt er Love ♡

Shelley, 18 – Brooklyn, United States

SKAM gave me the strength to go back on my antidepressants, after I had abandoned it for months, denying my mental health issues. SKAM gave me the courage to come out to my mom, even after I had given up hope. SKAM taught me that there is beauty and comfort in religion. SKAM taught me that friendship is one of the most beautiful things in life. Thank you, SKAM, for everything you’ve given me. I will never forget it.

Sude, 16 – Istanbul, Turkey

I saw a post on We Heart It. Someone posted The Boy Squad+William+P-Chris. And i looked at the tags and saw #skam. I searched about it and found this amazing show. Skam gave me(us) important thoughts about social life. All seasons has got a deep and beautiful messages. I still can’t believe that it finished. I don’t know how to thank for this. But all the cast and crew (mostly Julie and Mari) was perfect. All the character choices was amazing. Skam is love and life. Takk for alt💚

Martin, 20 – Aarhus, Denmark

The 1st time I watched Skam, I watched 3 seasons in 2 days (season 4 beginning on the 3rd day). As soon as the last credits of season 3 had rolled by, I began to cry. Not the kind of silent, single-tear crying that people like me do at the drop of a hat, but the kind of into-a-pillow-so-your-roommate-doesn’t-hear-you ugly crying that I hadn’t experienced in 3½ years. For the next 20 minutes, I did nothing else.
When finished with the initial sobbing, I began to reflect over what had brought it on. The first reason, I realised, was loneliness. For a long time, I hadn’t been able to reach out to people when I felt awful. This had left me stuck, alone in my brain, with no-one to build word-bridges to.
The second reason was a feeling that I had, like Isak, not been living “free and real”. Since a truly horrible 2013, I had lived by a philosophy of keeping people at arm’s length, because letting them in would give them a chance to hurt you. But this has never been what I truly felt. I have always wanted to trust people with my heart, and to let myself love, but I had managed to suppress that for such a long time that it had begun to tear at my humanity.
So upon watching season three, with Isak going through much the same experience, and coming out on the other side a better person, the floodgates burst open, and I could no longer avoid facing the truth – that I had been lying to myself. During the next week or so, I began taking care of my appearance, I vowed to begin actively pursuing romantic love, and I reached out to a friend for the first time in awfully long to let him share my burden.
God, it felt good. Today, just 3½ months later, I have a “greie” with the cutest guy, I am happy with how I look, I feel much more open towards my friends, and I feel like I’m much less afraid of being me. (While my story is quite like Isak’s, my inner development happens to mirror that of Sana.)
So to the entire crew, but especially Julie, Tarjei and Iman:
Takk for alt.

Stig Dyrdal, 29 – Norway

SKAM changed my life, simple as that.

I went from a self-loathing Isak to a self-loving Isak during the two last seasons. I realized that I don’t have to fit in with a set of rules that someone else has dictated for me, I can make my own rules and express myself in whatever way I see fit. I learned that we’re all Sanas. Not in the we-are-all-Muslim-girls-kinda-way, but in the way that we all have struggles and battles, and our biggest enemy is usually ourselves. And I learned how to be brave and trust myself.

I’ve met some pretty fantastic Sanas through SKAM, people that I am privileged and eternally grateful to have met and know. That’s why I love this show, because when Jonas starts his speech with “Dear Sana. This one is for you”, we were all Sana. The speech was to us. Fear might spread, but thankfully, so does love.

THANK YOU from the bottom of my heart to Julie and all the people that has been involved in making a show that has changed me on a fundamental level. Both on how I view myself as a person and how I view people around me. Alt er love <3

Hannah, 23 – Germany

I found skam because I saw gifsets of the girls on tumblr. It’s what made me watch the show, these girls and their incredible friendship. Female friendships are the most beautiful to me and to see it like this on skam meant so much to me. To see how much they love and support each other, it’s all I ever wanted to see on show and I’m so Grateful I got that on skam. So thank you for this genuine, beautiful friendship, skam <3
(Also it was really interesting to see how much Norwegian I understand, just because I learned danish ;))

Mona, 37 – Norway

Aldri før har en tv-serie engasjert meg så mye og fått meg til å føle så mye. Ble hekta under sesong 2, elsket både den og sesong 1.

Men sesong 3 var virkelig den sesongen som gjorde størst inntrykk på meg. Jeg er så utrolig imponert over hvordan Andem har lykkes i å skape en serie som er så gjennomført, og som har så utrolig mange lag. Real time konseptet gjør at man blir karakteren, føler det karakteren føler. Noe lignende har vi aldri sett før, og jeg tror ikke vi noen gang kommer til å få en lignende serie som er lagd så bra. Jeg er evig takknemlig for at jeg fikk oppleve dette i real time.

Jeg har fått venner via Skam, andre Skam-fans på Facebook-grupper og via Instagram. Det utrolige samholdet i Skamily betyr mye. Jeg har fått venner for livet, og jeg er utrolig takknemlig for det.

Tusen takk Julie, Mari, Håkon, Susanna, og alle andre som har vært med å skapt Skam! Dere har lagd historie, og jeg er så stolt!

Tusen takk til alle de flotte skuespillerne som har vært med å lage Skam, spesielt Tarjei og Henrik, Evak vil for alltid være i hjertet mitt. Og Iman, for en imponerende tolking du gjorde av Sana! Du har sprengt grenser, og gitt oss mye kunnskap.

Tusen takk til alle mine venner i Facebook gruppa “Skam Fri og Ekte 20+”, uten dere hadde Skam-opplevelsen blitt mye, mye fattigere. Og takk til dere andre 15 som sammen med meg skapte Fri og ekte, gruppa som vi er så stolte av! ❤️

Alt er love ❤️ #lovefromskamily

Kate Brogaard Madsen, 50 – Aalborg, Denmark

Min datter på 18 år opfordrede mig til at se SKAM, for som hun sagde, ” det er sådan det er “. Og ja, sådan var det også da jeg var 18, faktisk var vi yngre dengang😏, jeg blev sendt tilbage af memory Lane.
SKAM kravler under huden på en, debatterer mange seriøse problemstillinger, samtidig med at skildre unges liv udenfor familien, deres liv, det vigtigste i den alder, det skal vi huske på som forældre😉.
Venner, veninder, tolerance, alkohol, hash, utroskab, fester, forelskelse, kulturer, sex, spiseforstyrrelser, forhold til forældre/ eller mangel på, psykiske sygdomme, homoseksualitet, gymnasie, grupperinger, uvenskab, forsoning, stress, usikkerhed, styrke, religion osv.
Skønne unge mennesker alle som en… meeen ISAK og Even er fantastiske, at se ISAK vokse mentalt og fysisk, at se deres kærlighed, meget underligt at den ikke er ægte, for man tror på dem, hepper på dem og kommer til at elske dem.
Tusind tak for en fantastisk oplevelse og tak til min datter for at insisterer på at jeg skulle se SKAM.

Alt er LOVE❤️

Monique, 41 – Vancouver, Canada

Who knew seeing a random gif on Tumblr of two boys cuddling in bed would bring me to where I am today. A place full of positivity and love. Full of lessons learned through relatable characters. Full of creativity and inspiration. And most importantly full of a whole new group of friends from around the world that I hold near and dear to my heart. Tusen takk SKAM. Alt er love. 💜💚

Anonymous, 13 – United States

I began watching SKAM directly after the first few episodes came out. I was pretty young- around eleven or twelve, and the show’s content really resonated with me because the people I’m exposed to aren’t very educated when it comes to the important stuff. There’s a lot of islamophobia, homophobia, sexism, racism, etc. in my school environment and while those don’t really apply to me, I still always knew that the hatred wasn’t okay and to stand up against it. The show prompted me to research about these topics and become more familiar with them. Not to mention the actual acting and writing in the show is just wow. I know it sounds exaggerated but the show has really changed my life and the way I go about my days. The lessons in SKAM are the reason why it is now my favorite show to ever have existed.

Emily Whelan, 15 – Dublin, Ireland

While watching season three of Skam I realized that I had a lot in common with Isak. I was struggling with my identity. I always knew I was different to other girls and always felt the need to fancy someone even though I never felt anything for any of the boys my friends liked. All of my friends and family now know who I really am. I came out on Christmas Eve to my Dad as gay. I use gay as an umbrella term as I don’t feel comfortable with any other labels but everyone knows that I am still not only attracted to females but multiple genders. Thanks to Isak and Even and the rest of the characters in Skam I realized that I am allowed be who I am and be comfortable in my own body and should disregard hateful criticisms of myself, especially when they come from myself. I now have the same fashion sense as Isak and dress however I feel comfortable. I related to Isak’s struggle when he was finding himself and it helped me with my own struggles and I will forever be greatful to Julie and Tarjei for creating such a beautiful character. I am also confident when speaking about my sexuality now because I know that it is just one of the factors that make me unique just like Isak 🙂 Skam has changed my life. Before it I was a confused “straight” girl with low self esteem and now I’m happy, confident, comfortable and gay af❤️

Nat Price, 18 – Belmont, United States

I am Pan and i also have a form of Manic depression and seeing Even’s struggle in Season 3 but how happy he became in Season 4 really helped me to realize that no matter what, things will get better and that was an incredible lesson for me to learn. (I even have my own Isak now <3). Thank you so much Julie, for such an amazing show, thank you to the cast for portraying diverse and beautiful characters, but thank you Henrik Holm for being such an amazing actor and helping me to find hope again. <3

Kristin, 27 – Oslo, Norway

I found SKAM a few episodes into season 1, and I was reminded of how insecure I was with the boyfriend I had when I was “Eva”‘s age. I was really impressed with how they managed to play that relationship out so realisticly. I really saw myself in “Eva”, not only because of her relationship with Jonas, but how she had no friends and had to make new friends at the new school. That was the case for me too, though it wasn’t for the same reasons as her. She found her gang and I found mine. I followed season 2 closely, but season 3 was more important for me. Not because I’m gay, but because I have a mental illness, similar to the one “Even” has. And because Tarjei is an amazing actor, and Henrik as well. The whole season was so touching, and I’ve already re-seen it many times. Season 4 was also very good, and I learned a lot. I’m re-seeing the whole thing right now. Thank you so much SKAM!

Anonymous, 37 – Sweden

Det var höst. Jag hade blivit lämnad av den man jag trodde att jag skulle gifta mig med, pappan till mitt barn. Jag var tom. Grå. Flack. En kväll, letade jag i brist på annat upp SKAM, den där serien som syrran sagt att jag bara måste se. Äsch. Jag hade inte fastnat för någon tv-serie på länge. Varför skulle SKAM vara annorlunda?

Två dagar senare hade jag sett klart 3 säsonger. Och inom mig hade något förändrats. Isbiten hade smält. Jag hade fått färg igen, och inom mig hade plötsligt ett svagt hopp börjat glimra.

Särskilt betydelsefull blev säsong 3. När Oh helga natt-scenen visades började jag som inte hade gråtit en tår sedan min separation, att gråta hejdlöst. När Isak såg in i Evens ögon och sade “Du er ikke alene”, forsade ett helt års sorg och ut ur mig. Men mellan hulkningarna insåg jag att jag inte kunde sörja något som jag inte haft. För det jag hade i min relation kunde inte vara riktig kärlek. Fast vi varit ett par så insåg jag att jag känt mig ensammare i denna relation, än jag någonsin gjort tidigare. Isak och Even, två fiktiva figurer vars kärlek gestaltades så oförutsägbart äkta, lärde mig något som säkerligen hade tagit år att komma fram till annars. Nästa dag vaknade jag med ett leende på läpparna. Jag kunde inte få det jag upplevt genom SKAM ur huvudet och ur hjärtat.

Känslan sitter fortfarande kvar, ett halvår senare. Då har jag därtill fått uppleva säsong 4 och en gemenskap i Skamily som jag aldrig förväntat mig. SKAM visade sig vara så mkt mer än bara en TV-serie. På ett sätt som aldrig tidigare kände jag mig delaktig i det jag upplevde på skärmen. SKAM-världen flätades in i min egen vardag. Karaktärerna blev som mina vänner.

JA har satt ord på sådant som jag behövde höra, och de otroliga skådespelarna har i sin tur gett liv åt dessa ord. Allt detta har lett till att jag inte längre styrs av sorg i mitt liv. Jag ser plötsligt mer kärlek runt mig! Hur säger man tack för något så stort?

Anonymous – Sweden

Thank you Skam, for letting me have a manic friend in Even when I’m staying up a whole night to rewatch my favourite season. And thank you for letting me see that being a tiny bit mad won’t stop me from being able to have a wonderful relationship, if anything the opposite.

Anonymous, 39 – Oslo, Norway

Takk for at Chris oppmuntret oss som bare en sann venn kan!
Takk for at Vildes perfekte fasade skjulte både rå styrke og stort vemod!
Takk for at Magnus stilte dumme spørsmål og knuste uvitenhet!
Takk for at Evas at meninger var viktigere enn hvordan andre ville definere henne!
Takk for at Jonas viste oss hvor avgjørende vennskap, lojalitet og toleranse er!
Takk for at Noora forstod at det å endre mening gjorde henne sterk og selvstendig!
Takk for at William valgte kjærligheten til Noora fremfor penger og suksess!
Takk for Isak sin forvandling fra barnslig, gretten løgnhals til en uselvisk, omsorgsfull og helt unik person!
Takk for at Even forstod at ikke alle episke kjærlighetshistorier ender tragisk!
Takk for at Sana klarte å vende raseri og frykt til aksept og nestekjærlighet!
Takk for hvordan Yousef kunne romme Sanas tro og samtidig forbli tro mot sine egne valg.

Takk for Elias, Mahdi, Eskild, Linn, Adam, Mutta, Mikael og alle de andre karakterene som har vist oss betydningen av å stille opp for vennene sine, høre på folk, lyse opp dagen for andre eller bare være til stede! Takk for de fantastiske verdiene; tro håp og kjærlighet som SKAM har fått oss alle til å føle så sterkt på kroppen! Serien er slutt, men budskapet lever videre! Alt er love!

Anonymous, 32 – Norway

Have been following the show from the start. Moved to tears and so in love with all the characters and the amazing work by Julie Andem and the rest of the cast. No words can describe how talented and gifted you all are.
What moved me the most was S3. The out of this world acting of Tarjei and Henrik and Julie for making the most powerful storyline I have ever seen.
This season helped me tackle one of my biggest personal struggles. Having to struggle with depression my whole life,having a character like Even being portrayed with such warmth and heart. Having Isak fall in love with him, and still choose to be with Even despite his illness. Made deep impact on me and it still makes me cry when ever I hear or see the music or clips from that season. Seeing Evens struggle, Isaks coming out and all of his friends beeing understanding and full of love was so big and a gamechanger for me.
Love conquers all…. What a naive but important thing to learn.
Learning that you are loveable and have selfworth are some really big things wrap your head around. And I am still working on it. Skam helped me on my journey….. I did’nt feel so alone. The Characters in all the seasons has made an impact on me in some way.
So thank you, thank you Skam cast, Julie, kosegruppaDK and the whole skam-family.
#alterlove
You have changed my life….. ❤️

Anonymous, 31 – Norway

I’m not in the target group, not by far, so I like to blame the literature junkie in me for getting hooked. I’m a sucker for good stories, for well told stories, and for the way stories are told – and Skam kinda hit the jackpot there. The way the characters was knitted into your life, even when you were far, far off the target group, the way you felt what they were feeling – the joy, the pain, the loneliness, the love, it was an amazing journey, and pure literary magic. I am forever grateful and supremely proud that Skam was created in Norway!

I loved Isak from the very first episode, and would have loved his season no matter what, but I must admit I was very much face punched with my own predjudice with Even. You see, I didn’t want Even to be sick, and I argued his “healthiness” at all costs. But when his story unraveled, and Isak stepped up, I understood. Even was just Even all along. We loved him when we didn’t know his story, and that didn’t change when we found out – and THAT is what young people with mental illnesses needs to know! They are fun and cool and wonderful and everything else in spite of, because of, and also not remotely related to what their struggles are. And we all needed that! We really did!

#jegerjoikketrist #alterlove

Sofia, 28 – Sweden

From the very first episode of season one, I was hooked. I would have never imagined that I, basically an old lady in comparison with the characheters, could become so emotionally involved in their lives. They have awokened forgotten teenage angst and love, reminded me of the invincible feeling of true friendship, and they have broadened my perspectives. For this, I am forever grateful. I will miss you more than words can express.

Tine, 46 – Køge, Denmark

Thank you for making me feel like I was 17 years old again.
I relived all the emotions from my youth:
Love, hate, misunderstandings, conflicts, happiness, excitement, fear, frustrations and shame…
I really got convinced, that the characters were real. And they were my Friends.
So now I am in a weird kind of limbo. My friends are suddenly gone. I am never going to see them again. I am in a grieving process.. But also so happy that I got to know them in the first place…

I applaud you Julie Andem & crew for creating SKAM – the best serie I have ever seen.
I applaud all the actors and actresses – you all acted to perfection.

Alt er Love

Iben, 29 – Bergen, Norway

Har prøvd å passe in i denne verden. Har vært skikkelig syk i 4 år. I høst følgde jeg s.3 og BAM! Jeg brøt sammen over å ikke selv fått oppleve Evak sitt forhold, at min tid som tenåring var så fucked. Følte det i hele kroppen i klippet Pause, så mye lengsel. Så kom klippet Bros og Isak treffer Emma på fest, panikken i øyene hans. Følelsen av at alle veit om hemmeligheten, at alle snakker om det. Og så ser han Even m. Sonja, bryter sammen og er heilt alene. Og der døde jeg. Igjen. Det gikk sa hardt inn på meg. Trudde jeg hadde lagt all dritt bak meg men der satt jeg med alle sårene opprevet. Følelsen av å bli offentlig fornedret, den sitter i enda. Alle såg hjertet mitt knuses. Vennene mine hugget meg i ryggen. Jeg ble slått ned og spyttet på og for hver gang mistet jeg litt av meg selv, til det ikke var noe igjen. Og ensomheten. Smerte over å være eksludert og smerte over å være inkludert men ikke passe in. Venner som finner sin plass mens jeg måtte vandre videre. Alene. Annerledes. Jeg fant aldri min plass og det har følgt meg heile livet.
Gjennom s.3 så innsåg jeg att fleire er åpne om psykisk sykdom. Alle fine kommentarer og historier fikk meg å begynne finne tilbake til og akseptere meg selv. At jeg ikke trenger å passe inn i dette samfunn, denne verden. Samtidlig kom sorgen over å ikke ha haft en Isak i livet mitt. Jeg er nå ærlig med folk rundt meg. Stiller spørsmål. Hvorfor har jeg aldri vært elsket og akseptert? Hvorfor må jeg velge kjønn? Hvorfor lager samfunnet urimelige forskjeller? Hvorfor lot jeg trakasseringa gå så hardt innpå meg at jeg klarte å hate meg selv uten mulighet for reparasjon?
Jeg begynte å være produktiv og har nå ett halvt år seinere, sagt opp jobben og søkt in på kunstskolen. Jeg åpner meg selv igjen og hvis noen har problemer med det så bare la de komme, denne gangen tar jeg ikke noe dritt. Jeg er en selv-femmefobisk androsexuell feminist i en androgyn jentekropp. Tørr jeg å tru på kjærleiken? Jeg skal i hvert fall prøve. TAKK Julie

Anonymous, 56 – Denmark

Skam was recommended to me twice in the same weekend in august 16. So I started watching the two first seasons and was so caught up in the Skam-universe, that I watched them twice within a week. I was SO ready, when season three launched and was actually, accidently and luckily awake the night Isak took off as main character at a party at Eva’s house. It became the beginning of the most wonderful journey I’ve had for a long time. From then I followed the netdrama in realtime, which is a fantastic concept: very infatuating!
Skam is a brilliant masterpiece that makes you want to be a better person, which is a really great achievement.
Julie Andem is no less than a genius and I thank her a lot for creating this grand message to people of all ages and of any origin that we should all be forgiving and kind. Julie Andem is a true and modern hippie – and this is meant as a cadeaux ❤️

Dorte Brink, 64 – Copenhagen, Denmark

Fra det øjeblik jeg så det allerførste afsnit var jeg helt solgt. Jeg siger tak fordi I har genåbnet mit sind for alle de følelser et helt liv rummer. Jeg siger tak for at I kunstnerisk har været så dygtige at jeg har troet det var en “reportage”.
Jeg siger tak for at have lært jer at kende. I har på samme tid været mine venner, fjender, mine børn og børnebørn, mine jævnaldrende og I har været mig! For jeg er både Noora og Vilde og Chris og Eva og Sana. Og jeg har forelsket mig i Jonas, Magnus, William, Chris, Yousef. Tusind tak til jer alle sammen.

Marlen, 29 – Norway

Tårene triller og hele meg er fylt med kjærlighet❤️ Vemodig at alt er over; litt sånn gladtrist. Trist for at siste klipp er vist, glad for at siste klipp var helt perfekt❤️

Jeg er mer enn takknemlig for alt det SKAM og Julie Andem har gitt oss!❤️ Jeg har følt ting jeg ikke trodde jeg kunne føle. Jeg har levd meg altfor dypt inni karakterene og har vært både forelska, deprimert og søvnløs pga dette mesterverket av en serie. SKAM har endret meg som person. Gjort meg til en bedre person. Gjort meg til en lykkeligere person. Tusen takk for det❤️

Tusen takk for alt Julie Andem❤️ Tusen takk for at du aldri har gjort noe halvveis. Tusen takk for at du er så genial. Uten deg, hadde jeg fortsatt vært en person jeg ikke var så veldig glad i. Tusen takk til Mari Magnus for at du har fôret oss med episke chats og instas. Og ikke minst, tusen takk til alle de fantastiske skuespillere og resten av SKAM crewet- dere er alle helt outstanding❤️

“Den eneste måten å ha noe i evig tid, er det å miste det”. Det gjør litt vondt akkurat nå at vi aldri mer vil få nye oppdateringer av SKAM. Men herregud så takknemlig jeg er for all den magien som vi har fått❤️ Og den magien skal vi se om igjen og om igjen i evig tid. Jeg vil og takke SKAM for alle de nye, fantastiske vennskapene jeg har dannet gjennom min obsession av SKAM. Vennskap for livet- uendelig takknemlig. Og akkurat det, kan ingen ta fra oss.❤️

TAKK FOR ALT!❤️ #alterlove

Ella, 18 – Gothenburg, Sweden

 

Jag upptäckte skam när säsong 3 avsnitt 6 hade kommit ut, det var de senaste som kommit ut när jag började kolla. Detta var någon gång i slutet av november om jag minns mig rätt, ungefär samtidigt som skolan började ta rejält på mina krafter. Jag gick då i tvåan på gymnasiet och var sönderstressad, jag var alltid ångestfylld och jag kunde aldrig känna mig glad. Jag hade kursvarning i 6 av 8 kurser och kände inte att jag längre passade in i min kompisgrupp. Även problem hemma (som pengar, samtal med soc och pappa som aldrig slutade dricka) uppstod ännu mer under dessa månader.

Att jag började kolla på skam känns inte som en slump, det var menat att jag skulle börja kolla just då, just när jag kände att jag började gå sönder så började jag kolla. Min kompis hade rekomenderat mig sedan slutet av sommarlovet 2016 att jag skulle kolla på “en norsk serie som heter skam”, men eftersom det ligger i min svenska natur att hata Norge så gjorde jag inte det.

När jag väl började kolla fastnade jag snabbt för hur naturligt det var, hur alla problem framställdes så bra och hur personligheterna inte kändes framtvingade och krystade. Säsong 1 tyckte jag var riktigt bra och säsong 2 lite mindre bra, och de var först som jag började kolla igenom säsong 3 som jag verkligen tappade andan.

Jag blev kär i karaktären Isak, hur han långsamt och säkert började acceptera sin sexualitet gjorde mig varm i kroppen, hur Eskild fick lära honom om gay pride när han sa att han inte var “homo-homo”, när han gång på gång nekade vem han var.

Att se en homosexuell kille framställas på detta sätt var underbart att se då jag själv haft en del problem med min sexualitet, och om man skulle räkna hur många gånger jag grät under säsong tre hade det nog blivit tresiffrigt.

Att summera hur mycket Isaks säsong betytt går nog inte riktigt att förklara, men jag är sjukt tacksam över att den kom in i mitt liv under precis rätt tillfälle

Lina, 40 – Finland

Skam taught me to see the love that is around me. I had forgotten how it feels to be in love but living the love story of Isak and Even with them reminded me of it and made me notice all the love that I recieve irl. So after 21 years of dating I got married. Seriously. Thank you Julie Andem, the Skam cast and crew and the fabulous fandom.

Anonymous, 16 – Reykjavik, Iceland

Dear Julie Andem, you have created the best thing in my life. Takk, takk, takk for alt. You have touched so many people. I am forever grateful for Skam. I could cry just thinking about Skam or hearing a song that reminds me of it. You did that Julie Andem, you did that.

#takkforalt #alterlove #thisisforever #youareforever #weareforever

Diana, 20 – Copenhagen, Denmark

SKAM has changed me in so many ways. It changed my opinion, especially on homosexuality, as a Muslim person, who’s struggling to whether root for them or not, I’ve never had a problem with them as humans, but I’ve been raised to not like them, because a man and a girl can’t be with the same sex, and because it’s so wrong in so many ways. But above all this, I have so much respect to them, because they’re doing things no one can do.

It has also taught me to see a different perspective on a Muslim girl, even though I’m Muslim myself, to see that a young Muslim girl can be madly in love with a non Muslim guy, even thought you can’t as a Muslim girl in Islam. It’s a taboo in so many ways, but a beautiful one.

Just in general, SKAM made me a better person, to love all, whether they’re Muslim, Christian, catholic, Buddhist, Jewish and m.m. And whether you’re a lesbian or gay.

I can’t thank Julie Andem enough, and I wish that I could give her one of the warmest hug ever, and to tell her how amazing, talented, generous, humble, inspirational, beautiful, gorgeous, wonderful, lovely and fantastic she is, for being the reason that we all love and will continue loving SKAM, till the day we die. ❤