Huldra, 42 – Stavanger, Norway

Kjære Julie Andem. Og Thomas Hayes. Jeg vet at dere for sååå mye skryt om SKAM… Men likevel, også jeg må si mitt. Siden jeg har aldri sett noen snakke om William på den måten jeg gjør. William har vært enormt viktig karakter for meg. William som bror til Nikolai. William som har alle disse store traumaer på sine unge skulder, men som likevel er i stand til å velge kjærligheten. Denne historien har jeg faktisk lettet etter i nesten 20 år. Fordi jeg kjenner noen som også vokste opp med sin Nikolai. Og det har jeg da prøvd å forstå i årevis. Når jeg ble kjent med William, det gjorde ting lettere. Bare fordi at det ble synlig, at det ble endelig sagt. Å se på SKAM føltes som om jeg gikk på terapi. For disse psykopatiske, forstyrrede, slemme søsken finnes. De er den delen av familievold som snakkes minst om. Siden de er bare barn. Det hele blir en familie hjemlighet. Foreldrenes skam er så enormt. Og det finnes ingen ord for det engang. Alle søsken slåss. Blir du slått av mannen din, tar folk det seriøst. Blir du slått av broren din, er det bare helt normalt… Av og til tenker jeg, om hele greia er bare min fantasi, bare tilfeldig sammen satte bihistorie? Når det er så veldig få som ser dette i William. Men, nei? Når alle detaljene stemmer? William sine forsøk å holde sine hjemligheter. Måten å vise fram hvem han er. Kontrollen han har på sine følelser. Og måten han mister kontrollen, når Nikolai vet akkurat hvor han skal stikke. Men. Samme det. William har gjort et forskjell for meg. Tusen hjertelig takk, til alle involverte. Spesielt Julie og Thomas. Det er så viktig at dere vet hvor mye det arbeidet dere har gjort betyr.