Anonymous – Norway

Takk for at dere har skapt en helt spesiell serie. En symfoni av gode historier, viktige budskap, morsomme detaljer- musikk som passer perfekt til scenene- eminent arbeid både foran og bak kamera. Hver sesong har sin særegne kvalitet. Sesong 3 er den som har gjort mest solid inntrykk på meg personlig. Selv om jeg er en heterofil voksen kvinne kan jeg relatere sterkt til Even og Isak og deres kjærlighetshistorie. Jeg har ikke sett forelskelse bli portrettert på en så hudløs måte tidligere. Jeg føler virkelig det de føler. Kjærlighetscenen på hotellet i episode 8 er den vakreste kjærlighetscene jeg noen gang har sett på film. Som Isak har jeg opplevd den store euforiske kjærligheten -og så brutalt mistet den jeg elsker. Som Even har jeg som ung vært gjennom et psykisk sammenbrudd. Jeg har kjent på redselen for å få tilbakefall. Jeg har kjent på den lammende frykten for å bli dømt av andre dersom de visste om sykdommen min. Jeg kjenner den fortsatt. Jeg har kjent på angsten for at den du elsker vil avvise deg om han kjente til fortiden din. Frykten for å bli forvist til det mørkeste mørke gjør noe med deg. Den kan få deg til å flykte fra kjærligheten og det gode i livet ditt. Den kan få deg til å gjøre akkurat de handlingene du ikke skulle gjøre- få deg til å blamere deg selv- selv om det var det du fryktet mest. Den etterlater deg med følelsen av å være helt alene og maktesløs. At det er bare du og tankene dine i uendelig tid. Jeg elsker at Isak gir Even en ny sjanse og viser ham at han er verdt å elske. Jeg elsker at SKAM viser oss at Even er så mye mer enn sykdommen sin.