Anonymous, 50 – Norway

Kjære Julie,kjære Skamredaksjon og kjære skuespillere <3

Dette har vært en utrolig reise i egen virkelighetsoppfatning. Selv om jeg ikke har følt meg spesielt fordomsfull fra før, så har jeg på en merkelig måte mistet noen fordommer jeg ikke visste at jeg hadde. Jeg kom ganske sent inn i serien, når sesong 3 begynte, men har selvfølgelig memorert både sesong 1 og 2 i ettertid. Sesong 3 var nok den som traff meg mest, sikkert fordi jeg var uforberedt på real time effekten, i tillegg til to fantastiske skuespillere som på en merkelig måte klarte å dra oss inn i deres følelsesliv. Kan aldri huske noen gang å ha blitt så dratt inn i en kjærlighetshistorie. Og det at det var to tenåringsgutter var noe jeg rett og slett ikke tenkte på etterhvert, jeg så bare kjærligheten mellom dem og at de måtte få hverandre. Og sånn var det nok for mange. Dere har virkelig skapt noe unikt med denne historien, og fått oss “litt” utenfor målgruppen til å kjenne på litt følelser vi nesten hadde glemt vi hadde også – og løfte blikket litt igjen og se oss om etter vår egen episke kjærlighetshistorie. Uken mellom episode 8 og 9 var rett og slett slitsom rent følelsesmessig, (på en positiv måte vel og merke).

Jeg merker også at jeg passer meg for å bli for generaliserende, og tenker på hva Skam har lært meg. Selv om sesong 3 var den første som treff meg, er jeg like glad i alle sesongene. Har lært masse om de forskjellige temaene som ble tatt via diskusjoner på FB. Skamfansen kan mye, og de deler gjerne av sin kunnskap. Og de mest engasjerte er like varme som Skam, det er ikke tilfeldig at de ble fans.

Elsker alle karakterene, de kan vi både le og gråte av og sammen med. Elsker blandingen av humor og alvor. Takk for den nydelige siste episoden i sesong 4, elsket den. Det ble bare 4 sesonger, men de kan vi se på mange ganger. Og det kommer jeg nok til å gjøre. Vi oppdager noe nytt hver gang. Skam har betydd mye for mange rundt om i verden, og det kan dere være veldig stolte av. #Alterlove